12.05.2026
Store farer i Mantikorens kongerike 3
Hiwar Nheli, skaperen av Mantikoren kongerike, forteller om magien i å gå fra et tomt ark til en ferdig manga-bok. Vi kom heller ikke denne gangen utenom lydord når Hiwar forteller om sine favoritter fra sin egen historie. Som “MUSKLEEER” og “DRASSE-DRASSE”! Og hva skjer egentlig med Silmon og gjengen i den tredje boken, Jakten?
Hvorfor vil du lage manga?
Jeg har en rastløs fantasi og hender som klør etter å tegne! Mangaens fortellerteknikker tillater meg å strukturere fantasien min og dele eventyrene mine på en spennende måte, og mangaens tegneteknikker tillater meg å presentere i en unik og stilig tegnestil. Jeg har også en enorm fortellerlyst, og mangaens format tillater meg å fortelle lange historier på kort tid. Også opplever jeg det som nærmest magisk å gå fra et tomt ark til en ferdig trykt manga-bok. Jeg elsker alt som har med arbeidet å gjøre, fra A til Å!
Hva handler Mantikorens kongerike om?
Den handler om vennskapet mellom villgutten Silmon og keiserinnen Viktoria. Viktoria er i trøbbel, og Silmon er den eneste som kan redde henne. I håp om å redde sin bestevenn reiser Silmon ut på eventyr for å finne det grusomme monsteret … Mantikoren! På reisen møter Silmon på hunden Tassden, soldaten Robert og tyven Ronja, og mange andre spennende figurer, steder og utfordringer.
Hvor går veien for Silmon og gjengen i bok 3?
Silmon og Robert har blitt sendt på oppdrag av prinsesse Atarashii: Finne og arrestere tyven (og hundenapperen) Ronja! Dette må de gjøre før hun krysser over grensene til Shanborg og forsvinner for godt. Men, veiene i Shanborg har mange farer, og gjengen må overleve de for å finne og arrestere tyven Ronja.
Fortell litt om din favoritt-manga
Jeg håper ikke det blir kjedelig av meg å si dette, men Mantikorens Kongerike er min favoritt! Jeg tror det er fordi den er en god blanding av mine favoritter som barn: Dragonball, Naruto og One Piece (Jeg følger enda godt med på One Piece). Men jeg liker også at den tar inspirasjon fra forfattere som J. R. R. Tolkien og George R. R. Martin. Samtidig er den tungt inspirert av Kurdisk kultur, mytologi og historie, noe som betyr enormt mye for meg personlig. Også er den jo laget på norsk! Ikke bare leseretning, men også språket, vitsene, personlighetene … de er jo alle norske! Jeg tror det kanskje er derfor jeg er blitt så glad i figurene, de føles så ekte for meg. Jeg er kjempespent og gleder meg så innmari å dele det som skal skje videre med de!
Hva er det gøyeste lydordet du vet om?
Åh, det blir nesten umulig for meg å svare på. Jeg er kjempeglad i lydord og syns det å lage de er en av de morsomste delene med jobben. Jeg syns One Piece sin ikoniske DON er ganske rå, og helt genial! Hvis det er en referanse til en fremtidig avsløring (de som vet, de vet) så kommer jeg til å dø av beundring for Eiichiro Odas geni. Av mine egne synes jeg det er gøy med lydord som egentlig ikke er «lyd», som for eksempel «Drasse-drasse», «Grip», «Skliii!». Da blir det opp til leseren selv å tolke og forestille seg en passende lyd. Men det som får meg selv til å le høyt er f.eks. «muskleeer» når Robert blotter musklene sine til Shanborg vaktene, eller når Silmon og Tassden hopper i vannet, Silmon sitt lydord sier «Plask!» og Tassden sier «Plopp». Det er sånne ting som kanskje ikke alle legger merke til, men jeg syns det er hysterisk morsomt.
